Følg vår blogg!

Ny som leder Hva nå?

- Skrevet av Martine Austad Langberg

Hva innebærer overgangen fra å være arbeidstaker til å bli leder? Hvilke dilemmaer står man overfor? Hvilke fallgruver er de vanligste? Er det annerledes å være førstegangsleder i 2016 enn for tidligere ledergenerasjoner?

I et forsøk på å besvare disse spørsmålene inviterte jeg min egen leder, Einar Wergeland-Jenssen, til å dele sine erfaringer rundt det å bli leder for første gang. Det ble en åpen og ærlig samtale om blant annet ledelsesdilemmaer, verdier, prioriteringer og fremtidsutfordringer.

«Min første lederjobb»

Einars første lederjobb var i Politiet, der han jobbet som konsulent og fagperson før han ble ansatt i en seksjonslederstilling. Da var han i begynnelsen av 30-årene og hadde allerede flere års erfaring som konsulent innen nettopp ledelse og lederutvikling. Selv om fokusskiftet fra å være en dyktig fagperson til å bli leder skjedde gradvis, var det helt klart utfordrende å finne sin egen lederstil parallelt med å skulle veilede andre i tilsvarende prosesser.

For Einar handlet den største overgangen om å slippe tak i fagrollen og i stedet fylle lederrollen. En del av de faglige oppgavene måtte legges til side, slik at han i større grad kunne skape resultater gjennom medarbeiderne sine. Samtidig var det viktig å beholde noen oppdrag, både for å holde seg faglig oppdatert og for selv å kunne utvikle seg som leder for dyktige fagfolk. Denne balansen har det vært viktig for ham å opprettholde på tvers av fag- og lederstillinger, og er også noe som preger lederskapet hans i dag.

Utfordringer som ny leder

En annen utfordring handlet om rolleendringen i relasjon til kollegaer, en problemstilling jeg tenker at mange førstegangsledere vil kjenne seg igjen i. Plutselig er du ikke lenger kollegaen som fritt kan mene hva du vil om det som skjer rundt deg, men er i stedet den som må ta vanskelige og til tider upopulære beslutninger. På den ene siden var det kanskje en fordel for Einar at han allerede hadde vist seg som en dyktig fagperson innen ledelse. Han kunne dermed bygge legitimitet på at han var dyktig i faget. På den andre siden er det alltid utfordrende å skulle gå ut av rollen som kollega og inn i rollen som leder for de samme medarbeiderne, spesielt når det gjelder personalsaker eller medarbeidere som ikke presterer optimalt.

Lederutvikling hos AS3 Transition

Hvilke råd ville du gitt deg selv som førstegangsleder?

Dersom Einar kunne gitt seg selv ett råd i den første lederjobben, ville det vært å skaffe seg en ekstern sparringspartner som han kunne ha diskutert små og store lederutfordringer med. Når man blir leder kan man ikke lenger diskutere hva som helst med hvem som helst, til tross for at det kanskje er nettopp da man har størst behov for å dele problemstillinger man møter på i sin nye lederhverdag.

Einar mener det ville vært nyttig om noen hadde utfordret han på hvordan han skulle bruke de første månedene i den nye lederjobben, noe han i ettertid mener han kunne gjort enda mer strukturert. Videre er det nyttig å reflektere over hva man er spesielt god til, slik at man kan bygge videre på sine styrker i utviklingen av sin personlige lederstil. Spørsmål som «hva slags leder ønsker jeg å fremstå som?» kan det være fint å reflektere rundt sammen med en ekstern samtalepartner.

Selv om han hadde gjort seg mange refleksjoner om ledelse i kraft av sin fagrolle, måtte Einar likevel gjennom en prosess for å finne sin personlige lederstil. Prosessen handlet i stor grad om at han ville videreutvikle sine styrker som leder, samtidig som han også hadde en del tanker om hva han ikke var så god på og dermed måtte jobbe videre med.

Hvilken leder har du utviklet deg til å bli i dag?

Etter hvert som lederrollen utviklet seg, både i Politiet og senere lederroller, oppdaget Einar flere nye sider ved seg selv og sitt lederskap.  «For eksempel ble jeg etter hvert mer er klar over at jeg kanskje ikke var like god til å lytte som han trodde», ler han. «Så det hender jeg må minne meg selv på dette.»

Andre egenskaper han oppdaget i seg selv var evnen til å tenke nytt og være fleksibel. Som person kan han lett bli begeistret av nye muligheter, gjerne i form av helt nye ideer eller teknologi. Utfordringen blir da å prioritere hvilke ideer som skal følges opp slik at de gir resultater. «Som psykolog har jeg også overrasket meg selv med hvor godt jeg trives med å kombinere psykologien med både forretningsmessige og samfunnsnyttige problemstillinger. Dette er en verdiplattform som har blitt tydeligere for meg med tiden.»

Videre trekker han frem engasjement og arbeidsglede som spesielt viktige verdier i sitt lederskap. «Å ha det gøy og oppleve at vi utvikler noe sammen er helt grunnleggende for å skape gode resultater, både på kort og lang sikt.» Kulturbygging er derfor noe han er genuint opptatt av som leder.

For øvrig har Einar blitt mye mer bevisst på at ledelse er noe som skjer mellom mennesker, og ikke bare hos ham selv som leder. Dette tar forventningspresset litt vekk fra en, samtidig som det fremdeles er lederen som må ta største delen av ansvaret for at den gjensidige tilliten bygges og opprettholdes. Han mener nye ledere må være ekstra bevisst på dette.

Ledelse før og nå?

Selv om det er knappe 15-20 år siden Einar ble leder for første gang, er det rimelig å anta at dagens førstegangsledere møter litt andre utfordringer i 2016 enn på slutten av 90-tallet. Tempoet i arbeidslivet øker, og det blir stadig vanskeligere å forutse hva som skjer fremover. I stedet for langsiktige strategier blir det viktigere å vurdere hvilke egenskaper en organisasjon må ha for å kunne endre seg i takt med omgivelsene, og helst enda litt raskere. Derfor mener han at det er spesielt viktig for dagens ledere å følge med og utfordre organisasjonen på hvordan den er rustet for endring.

For lederen som enkeltperson kan det være utfordrende at skillelinjene mellom jobb og familie viskes ut, spesielt for de som opplever at de må være tilgjengelige og i arbeidsmodus 24/7. Einars råd til nye, og spesielt unge ledere, er å unngå å brenne kruttet i alle ender samtidig. Selv positivt engasjement kan skape negativt stress, med de helsemessige og prestasjonsmessige nedturene det kan medføre over tid. Altfor mange tenker at «det kan skje alle andre, men ikke meg» og kjører seg selv i grøfta. Dette er hverken ønskelig for den det gjelder, familien rundt eller jobben man brenner for. I lederrollen kan dette være spesielt utfordrende, ettersom det gjerne stilles høye krav til både ansvar og arbeidsmengde samtidig som man er engasjert og ønsker å strekke seg det lille ekstra der det er mulig.

Einar er opptatt av at dagens førstegangsledere går foran som et godt eksempel når det gjelder å ta vare på seg selv i lederrollen. I hans tilfelle dreier det seg om å få tid til å trene og gjøre andre ting han har lyst til i utenfor jobben. Dette mener han er helt nødvendig for å ha overskudd til å være tilstede for andre. I tillegg er han opptatt av at ledelse er en kontinuerlig læringsprosess. «Man må akseptere at man ikke kan være god på alt, men likevel utfordre seg selv til å hele tiden bli litt bedre. Jeg er grunnleggende nysgjerrig på mennesker og ivrig etter å lære. Det tror jeg ledere må være, kanskje i enda større grad nå enn tidligere».

Avslutningsvis – har du et helt konkret tips til dagens førstegangsledere?

«Helt konkret – bruk støttespillerne rundt deg! Det kan være lederen over deg eller en ekstern samtalepartner du kan stole på. Helst bør det være personer som kan noe annet enn det du selv kan, og som dermed tilfører noe nytt.»

Til slutt legger han til at ledelse bør være noe du i bunn og grunn synes er gøy og spennende. Da har du gode forutsetninger for å lykkes.

Ny som leder? Vi hjelper deg gjerne på veien!

ledercoaching
Nyhetsbrev

Vi deler så mye vi kan av egen kompetanse